Diktet nedenfor ble fremført av forfatteren selv, Inger Johanne Røisli, som åpningsnummer på korets 80 års jubileumskonsert i 1996. Diktet ble også fremført på korets 100 års jubileumskonsert i 2016 av Bærum kommunes kultursjef Berit Inger Øen.

---

Å, la meg få slippe rockegutta
for en liten stund, i hvert fall
De som vrir og vrenger seg
kaster seg rundt og hiver på hodet
De som sirkulerer med jeansrumpene sine
i et sett
Midt i laser og lysorgel
Svart lær og taggete metall

Nei, gi meg et mannskor
Helt uten rekvisitter
Med hvite skjorter
og sleng i blå buksebein.
Og luer med brem
Et mannskor som står stille
når gutta synger
Står som en påle i bakken
Midt i bjørkeskogen
Mannsmunner som synger snille ord
Med fjord og nord
og måne og blåne

Gi meg et mannskor som synger sanger
med poesi og melodi
Et mannskor
der jeg kan se at’n Torvald er så fredfylt i ansiktet
når han synger tenor
Også så pen som han Ragnar er i blådressen
Hengivent står han fastklistret i bassrekka
Han som ellers er så arg
når han kjører skolebussen
Et mannskor der du kan se at’n Kenneth i
sporten har det bra
når han synger menuett
«Når fjordene blåner
som markens fiol»
synger de
mellom konvall og symre

De tenker vel ikke på sambarytmer
og rockete låter
de som har fioler i hjertet
Mannskoret mitt
med sanselighet i bukesbretten
uskyld i skjortebrystet
Ja, gi meg et mannskor
som jeg kan klappe lenge for

Forfatter: Inger Johanne Røisli