Minneord om Karsten

---

Karsten Andersen døde 1. november 2006 nær 89 år gammel.
Han er ikke på Høvikodden på torsdagkveldene mer. Den lille mannen med skipperlua på snei og skuldervesken fylt med gamle og nye noter. Glimtet i øyet som vi satt så pris på er borte, og vi savner de gode historiene som lyste opp i hverdagen. Ingen møter deg lenger og lar deg forstå at det er nettopp du som betyr noe for koret og vennene dine. Brummingen fra en gammel bass som varmer opp stemmen sin utenfor øvelseslokalet er borte.
Du står der foran dirigenten sammen med alle de andre sangerne og føler deg ensom og forlatt, for Karsten er ikke der lenger.
        Han ga av seg selv uten tanke på alder
        Spøkte og lo, men aldri rabalder
        Dikter og sanger med makt over ordet,
        Han viste oss vei, lot de unge ta roret.
Med sitt smittende humør, sin gode musikalitet og vakre sangstemme har Karsten alltid vært en bærende kraft for Sandvikens Mandskor og for Det norske Sjømannskoret.
Han kom med i Sandvikens Mandskor allerede under krigens første år. og har senere hatt plass i koret. De siste fem årene som æresmedlem. Han så det som sin oppgave å spre lys og godt humør rundt seg. Vi husker revyene fra krigens dager da Karsten sto for mye av det tekniske, var konfransier og samtidig kveldens visesanger. Hvem husker ikke duettene mellom Karsten og Odd Iversen. Takket være hans vakre stemme var han selvskreven som solist både for Sandvikens Mandskor og Det norske Sjømannskoret.
Det var en gripende opplevelse da Det norske Sjømannskoret fremførte Shenandoah i Karstens begravelse. Shenandoah var Karstens egen sang og jeg vet ingen som kunne fremføre den som ham. Jeg er takknemlig for at jeg fikk være korsanger da Karsten var solist.
Karsten vil for alltid være min shantymann.

For Sandvikens Mandskor
Kjell Mikalsen